En skjermleser er en programvare som installeres på mobile enheter og datamaskiner for å gjøre det enklere for personer med nedsatt syn å bruke enhetene. Disse programvarene fungerer sammen med enhetens operativsystem for å gi informasjon om ulike ting på skjermen, inkludert mapper, filer, ikoner, dialogbokser, menyer, ikoner og nettsider. Mange har hørt om begrepet, men vet ikke så mye om skjermlesere, hvordan de fungerer og hvordan de brukes. Denne guiden tar deg gjennom alt du trenger å vite om skjermlesere.

Hva er en skjermleser?

Skjermlesere tilhører en kategori av programvareapplikasjoner som kalles tekniske hjelpemidler. Skjermlesere gir tekst og visuelt innhold i form av tale eller punktskrift. Disse teknologiene er svært viktige for personer med lærevansker og personer som lever med nedsatt syn, ettersom de gjør det mulig for dem å nyte godt av fordelene som følger med å kunne bruke en telefon eller datamaskin.

Som nevnt ligger skjermlesere på toppen av operativsystemet og gir det ekstra funksjoner som mange operativsystemer ellers ikke har. Skjermleseren må ha tilgang til alle deler av operativsystemet, inkludert installerte applikasjoner, for å være nyttig for brukerne.

Hvordan skjermlesere formidler informasjon

Skjermlesere gir brukerne informasjon på to måter.

Tale

Skjermlesere bruker TTS-motorer (Text-to-Speech) til å konvertere informasjon på skjermen til lyd som du kan høre gjennom høyttalerne på enheten. De kan også høre den gjennom eksternt lydutstyr som øretelefoner eller hodetelefoner, avhengig av leserens egenskaper og funksjoner.

TTS kan enten leveres sammen med skjermleseren hvis du bruker en programvareløsning, eller i maskinvaren som kobles til en datamaskin for å gi brukerne skjermleserfunksjoner. Før i tiden, da mange datamaskiner ikke hadde lydkort, var det foretrukne alternativet å installere maskinvare-skjermlesere på datamaskinene. Husk at smartenheter ikke var allestedsnærværende på denne tiden ennå. Da datamaskiner begynte å få lydkort og smarttelefoner ble populære, ble det vanlig med skjermlesere i form av programvare.

Punktskrift

Noen skjermlesere kan også gi informasjon i punktskrift. Disse skjermleserne bruker et eksternt verktøy som kalles en oppdaterbar punktskriftskjerm. Skjermen har en matrise av celler, der hver celle kan ha form av et enkelt punktskrifttegn, en serie prikker som forteller personen som leser punktskriften hva tegnet er og hva informasjonen på skjermen er.

Hvis informasjonen på skjermen til enheten brukeren leser endres, endrer den oppdaterbare punktskriftskjermen tegnene på skjermen for å formidle den nye informasjonen.

Både tale- og punktskriftsskjermlesere kan fungere og brukes hver for seg, men mange foretrekker å bruke dem sammen.

Hvordan skjermlesere fungerer

De fleste som bruker skjermlesere, bruker ikke datamus, så skjermleserne er avhengige av tastaturinndata fra brukerne. På mobile enheter er de avhengige av skjermbevegelser, trykk og talekommandoer for å vite hva de skal gjøre. Når brukerne installerer skjermlesere på telefonene sine, må de lære seg de ulike bevegelsene de trenger, og hvor de skal trykke for å sikre at de kan bruke dem slik de ønsker.

Inndataene kan brukes til å instruere skjermleseren til å utføre en rekke oppgaver, blant annet å bla i sider, gå til neste side når du leser dokumenter, fortelle brukeren hva et bilde er på et nettsted, åpne og lukke filer, lytte til musikk, åpne og lukke programmer og mye mer.

Når en bruker gir en tastaturkommando, bruker bevegelseskontroller eller trykker på skjermen, gir skjermleseren en kommando til det underliggende operativsystemet, som deretter utfører kommandoen. Siden hver skjermleser har ulike kommandoer for lignende operasjoner, velger mange den modellen som passer best for dem, og holder seg til den for å unngå å lære seg nye kommandoer slik de ville gjort hvis de byttet skjermleser med jevne mellomrom.

Skjermlesere fungerer med alle operativsystemer

For å sikre tilgjengelighet På alle enheter og på internett støtter alle operativsystemer minst én skjermleser.

Windows-skjermlesere

Windows er det mest populære operativsystemet, og skjermleserne er derfor vanligvis mer avanserte enn skjermlesere for andre operativsystemer. Eksempler på skjermlesere for Windows er Windows Eyes, Hal og Jaws for Windows.

Jaws er beregnet på å installeres på en Windows-datamaskin, men det finnes også en bærbar versjon som brukerne kan ta med seg på en minnepinne.

Skjermleseren Hal ble utviklet og vedlikeholdes av Dolphin, som startet med å lage en skjermleser for bærbare digitale assistenter. Senere porterte de skjermleseren for bruk på Windows-systemer.

Windows Eyes har den største markedsandelen i dette segmentet og utvikles og vedlikeholdes av GW Micro. Programmet finnes ikke i en bærbar versjon, så brukerne må installere det på systemet sitt.

MacOS-skjermlesere

Windows-brukere må installere Windows-skjermleserne som er omtalt ovenfor. Apple har valgt en annen tilnærming. Deres Voice Over-skjermleser er en del av en standard macOS-installasjon og bruker Cepstral Text-to-Speech-motoren.

Linux-skjermlesere

Linux har to bemerkelsesverdige skjermlesere tilgjengelig: Speakup og Gnopernicus. Speakup kjører på de fleste populære Linux-distribusjoner, inkludert Slackware og Debian, og du trenger ikke lenger å installere det. Du kan også installere det på andre Linux-distribusjoner hvis du kan kompilere det. Hvis du bestemmer deg for å gjøre dette, må du være oppmerksom på at versjonen på Speakup-nettstedet kan ligge bak versjonen som er installert i Linux-distribusjonene.

Skjermlesere for smarttelefoner

Android- og iOS-enheter leveres med skjermlesere som et ledd i arbeidet med å gjøre enhetene så tilgjengelige som mulig. Android-enheter leveres med TalkBack, mens iOS-enheter leveres med VoiceOver. Bevegelsene og berøringene som brukes med disse skjermleserne, gir vanligvis mer funksjonalitet enn du får med sveipekontrollene som personer uten synshemming bruker.

Skjermlesere støtter ulike typer applikasjoner

Hvilke typer applikasjoner en skjermleser støtter, avhenger av skjermleseren og operativsystemet den brukes på. De fleste enheter gir tilgang til nettlesere og tekstbehandlingsdokumenter som kan brukes sammen med stemmediktat, e-post og vanlige applikasjoner.

I Windows støtter de alle applikasjoner som er utviklet eller eies av Microsoft, inkludert Microsoft 360 og tredjepartsapplikasjoner som Firefox og Chrome, musikkspillere og andre.

På smarttelefoner har de også spesifikke funksjoner. TalkBack på Android integrerer for eksempel funksjoner fra Google Lens, siden Google eier Android. På den måten kan de hjelpe synshemmede brukere med å navigere bedre i verden, forstå bilder på skjermen og bruke sine kameraer å lese instruksjoner i bøker, aviser og andre skriftlige medier.

På iOS-enheter gir VoiceOver deg tilgang til en rekke deler av operativsystemet og første- og tredjepartsapplikasjoner.

Skjermlesere forstår forskjellige språk

Hvis du er bekymret for at skjermleseren ikke bruker språket du bruker, trenger du ikke være det, for den vil sannsynligvis forstå det. Skjermlesere bruker og forstår hovedspråket på enheten de er installert på. Det er viktig å huske at hvilke språk skjermleseren forstår, avhenger av hvilke språk motoren forstår.

Skjermlesere kan endre tonehøyde, hastighet, aksent og andre talemønstre for å tilpasse seg språket når de leser eller oversetter tekst. For eksempel vil skjermleseren høres helt annerledes ut når den leser fransk enn når den leser italiensk eller engelsk.

Hvordan skjermlesere håndterer grafikk

Skjermlesere kan gjenkjenne ulike grafiske elementer i operativsystemene. Alle Windows-skjermlesere kan for eksempel gjenkjenne vanlige ikoner, som "Min datamaskin", og viser det som sådan. De kan imidlertid få problemer når de støter på bilder de ikke kjenner igjen, noe som er svært vanlig på nettsteder.

Webutviklere må alltid tenke på tilgjengelighet når de bygger nettsteder og webapper, slik at alle kan bruke det de lager. Når det gjelder grafikk, er den beste måten å sikre at skjermlesere kan forstå bildet på skjermen, å legge til "alt"-tagger i bildene. Disse korte, beskrivende setningene forteller skjermleserne hva bildet er.

Bildetekster og beskrivelser fungerer godt for andre typer grafikk for å sikre at nettstedet er tilgjengelig.

Tilgjengelighet: En felles utfordring

Grafikk er ikke den eneste utfordringen for skjermleserbrukere ansikt når du bruker nettsteder på internett. Nettstedsstrukturer, spesielt navigasjonsfelt, kan være spesielt utfordrende for skjermlesere når utviklerne ikke utvikler nettstedene sine på riktig måte.

Den gode nyheten er at W3C-konsortiet har jobbet hardt for å lage standarder og retningslinjer som utviklere kan bruke for å sikre at nettsteder og applikasjoner er tilgjengelige for alle, inkludert personer som bruker skjermlesere, enten det er blindeskrift eller taleskjermlesere.

I tillegg til beskrivelser av ulike elementer på nettsidene må utviklerne sørge for at brukerne kan navigere på nettsidene ved hjelp av tastatur og talekommandoer. Dette er de viktigste måtene synshemmede navigerer på nettsteder ved hjelp av skjermlesere og andre hjelpemidler.

Skjermlesere gjør verden mer tilgjengelig for synshemmede. De gjør det mulig for dem å bruke enhetene sine bedre og utnytte alle funksjonene. De gjør det også mulig for dem å navigere på Internett, som har blitt en viktig del av de fleste menneskers liv.